Hver dag når en ansatt har stemplet seg ut, sjekker Tidsbanken hvor mange timer den ansatte har jobbet den dagen. Tidsbanken sjekker så hvor mange timer den ansatte var planlagt å jobbe, enten fra arbeidstidsparameteret eller vaktplanen.


Tidskontoreglene bestemmes inne på ansattgruppene. Aktivering av tidskonto gjøres i fanen for mertid pr. ansattgruppe.

Denne artikkelen tar for seg tidskonto metode 1.




Tidskonto metode 1


Differansen mellom sum stemplet tid og sum planlagt tid, er tiden som går til Tidskonto. Dager hvor det ikke er stemplet, blir det heller ikke overført noe tid til tidskontoen. 


Plusstid
Man får automatisk plusstid til tidskontoen når man jobber mer enn det som er planlagt en gitt dag.

Minustid
Man får automatisk minustid til tidskontoen når man jobber mindre enn det som er planlagt en gitt dag.

Avspasering
Hvis en ansatt skal avspasere en hel dag og dette skal trekkes fra tidskonto, må man registrere denne dagen som avspasering.

Avspasering skal kun registreres på hele dager. Hvis en ansatt har stemplet inn og ut en dag, vil tiden som eventuelt mangler automatisk trekkes fra tidskontoen.


Eksempler

Dato
Planlagt tid
Virkelig tid
Overført tidskonto
01.03.2010
7,5 timer
7,6 timer
+ 0,10 timer
02.03.2010
7,5 timer
6,4 timer
-  1,10 timer
03.03.2010
7,5 timer
0 timer
-  0,00 timer
04.03.2010
7,5 timer
8,2 timer
+ 0,70 timer
05.03.2010
7,5 timer
1,5 timer
-  6,00 timer

Denne metoden bør aldri benyttes på Timelønnede ansatte, da dette vil føre til at de får dobbel trekk dager de jobber mindre - da "manglende" timer vil føre til trekk i tidskonto samt ingen avlønning.   


Dager der det er registrert 0 timer vil ikke påvirke saldoen. Det er derfor viktig å legge inn evt. avspaseringsdag, eller annet fravær i Timelisten. Avhengig av fraværets art, vil tidskonto berøres. Eks. skal ferie ikke trekke timer fra tidskonto.